Snø

Registerer at mange er opptatt av været. Det er i seg selv ikke noe nytt. Nå er det snøen som er temaet for folks frusterasjoner. Men vi bor jo i et land med fire årstider. Denne vinteren har vi virkelig hatt det jeg vil kalle en skikkelig vinter, med masse snø og fin temperatur. Men hva leser jeg i avisene? Jo, at det skaper en masse problemer. Brøytebudsjett er overskredet, snødepot er fulle osv. Hva er dette? Er det plutselig en bombe at det er vinter og snø. Hva med alle de vintrene vi bare har hatt glattis? Selv om det kanskje vises på andre budsjett, tror jeg vi har spart mange lårhalsbrudd denne vinteren. I år har det også vært sparkeføre og unger som ikke har hatt ski på beina, har omsider lært denne obligatoriske øvelsen. Vi er jo egentlig født med ski på bena sies det. Undertegnede har aldri gått så mange mil på ski noensinne. Så dere som klager over at vi har vinter, få på dere skia og kos dere i vårsola. Snart er det påske og fine forhold i fjellet.

Den som glemmer historien

Den som glemmer historien

Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg har gitt bloggen dette navnet. På en brakkevegg i den tidligere konsentrasjonsleieren Auschwitz i Polen står sitatet "Den som glemmer historien må leve den om igjen". Jeg vokste opp med en far som fikk føle krigen på kropp og sinn. Han var fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Både han og andre i samme situasjon prøvde å glemme og fortrenge sine uhyggelige opplevelser. De fleste prøvde å leve et normalt liv med familie og jobb. Naboer kjente ofte ikke til disse personenes opplevelser. Men innenfor husets fire vegger kom ofte problemene til overflaten. Min far var for meg den mest omsorgsfulle og trygge person et barn kan ønske seg det meste av tiden. Men i perioder ble smerten og minnene for sterke, og i disse periodene fortalte han mange bruddstykker fra det helvete han var igjennom. Ikke bare hva han selv måtte gjennomgå, men også alt han var vitne til. Men min far var en kunstnerisk skjel, så i fangenskapet og i den første tiden etter hjemkomsten, tegnet han mye av det han hadde opplevd. For han var nok det god terapi. I sine siste leveår var han mye syk og strevde med søvnen. Han sa at så fort han lukket øynene kom opplevelsene tilbake som en film han ikke kunne stoppe. Da min far døde kom alle de ubesvarte spørsmålene. Jeg begynte å lese historie og biografier av tidligere krigsfanger. Siden begynte jeg som reiseleder for Hvite busser til Auschwitz. Ved å reise sammen med ungdom til leirene og fortelle om det som skjedde i krigsårene, og fortelle min fars historie, håper jeg det kan bidra til at de unge blir tolerante for ulikheter. I et flerkulturelt samfunn er det viktig at vi ikke snakker om "oss" og "de". Dette skaper avstand og kan være grobunn for konflikter og et lite tolerant samfunn. Hvis vi greier å skape et inkluderende samfunn håper jeg vi slipper å leve historien om igjen.

Hvorfor blogg

Som deltidsstudent ved Høyskolen i Telemark avd. Notodden og studiet IKT i læring, er en del av mappeoppgavene å lage en blogg. Tidligere har jeg tenkt at en hjemmeside kunne vært kjekt å lage i forbindelse med jobben. Men så langt har det blitt med tanken. Men etter at jeg begynte på dette studiet har jeg forstått at en blogg kan være et alternativ til en hjemmeside. Mye av tanken med denne bloggen er vel at vi skal skive om temaer rundt skolen. Men for å gjøre bloggen litt mer personlige er det sikkert greit at vi vinkler det litt over på andre beslektede temaer. Jeg har kalt min blogg "Den som glemmer historien". Bakgrunn for dette kommer i neste innlegg.