Årets styrkeprøve

Ja, nå er det snart 17. mai, så lørdag tok jeg frem bunaden for å forberede den store dagen. Kanskje lurt å prøve stasen tenkte jeg, men angret straks. Hva hadde skjedd med bunaden siden sist? For trang! Jeg har hørt at klær kan krympe i skapet, men den går jeg ikke på. Her er det noe annet som må krympe, hvis jeg skal inn i bunaden. Ei drøy uke, er det jeg har. Hvordan skal dette gå? Lørdag haster jeg på butikken og kjøper lavkalorisuppe. Søndag starter dagen med en times jogge- (gå.. puh) tur før frokost. Har hørt at man forbrenner mer før frokost, ikke vet jeg. Mandag sykler jeg til jobben og spiser slankesuppe til lunsj. Men det er alltid noe uventet som dukker opp, for en kollega med konfirmant har med deilig marsipankake. Ja, ja, bare et lite stykke. Lunsjen er det eneste måltidet jeg endrer noe særlig på. Resten av måltidene gjennomgår kun små justeringer mht inntak av poteter og brød. Etter jobb, sykler jeg til treningsstudioet hvor jeg trener hver uke. Der har vi 20 minutters oppvarming i form av en joggetur. Deretter 1 time med pump, for så og sykler hjem og lage smootie. Men fy søren så sulten man blir av å trene så mye. Det ble nok litt mer enn smootie den kvelden. Tirsdag er det datteren i huset som vil ha med mor på joggetur. 1 times jogging med stor stigning i terrenget gjør at moderen kommer hjem med tunga nest ned på knea. Dattera ser uforskammet opplagt ut. Proteinshake er visst tingen etter trening. Ja, ja så er det atter en ny dag. Våkner faktisk frisk og opplagt, til tross for de fysiske utskeielsene. Nok en dag med trening. Sykler til og fra jobben (skal være ærlig og innrømme at det er i underkant av 4 km tur/retur). Vel hjemme, er dattera på høgget igjen. Bli med ut en tur ut og jogge da mamma. Etter litt nøling blir jeg med, men med forbehold om at det ikke blir en time i dag. Jeg skal faktisk på pump igjen i dag. Det er fast rutine på mandag og onsdager. Joggeturen gikk forbausende bra, men ikke pumpen. Hadde faktisk ikke energi igjen. Dette blir nok for tøft for ei dame i sin beste alder, så i morgen blir det kun sykling til jobb. Vekta har faktisk beveget seg litt i riktig retning, men bunaden skal ikke prøves før lørdag. Så innen da får jeg leve i spenning og holde meg unna sjokolade og andre godsaker.

Web 2.0

Som en del av studiet IKT i læring, er en av mappeoppgavene å skrive om Web 2.0. Forut hadde jeg ingen sikker formening om hva dette begrepet innebar, bortsett fra at jeg bruker det hver dag. Web 2.0 er annen generasjons tjenester på internett og kalles sosiale nettverk. Disse nettverkene er enkle i bruk og det er enkelt å publisere tekster, bilder, video og lyd. Det er i stor grad brukerne som både produserer, organiserer, kommuniserer og kontrollerer nettverkene. I så måte kan man si at det er verdens største anarki. Noen av de mest kjente sidene er Facebook, msn, mail, Wikipedia, YouTube og blogg. Vi kommuniserer med venner på Facebook, chatter på msn, legger ut egenproduserte videoer på Youtube og skriver dagbok på bloggen. Vi finner informasjon om det meste ved å bruke søkeord i for eksempel google eller wikipedia, vi kan laste ned filer eller høre på musikk. Det er få begrensninger i dagens nettbruk, og det meste er gratis og ideen bak det hele er å dele.

Noen har blitt verdenskjente ved at de har laget videoer som de har lastet opp i YouTube. For å illustrere hvor stort YouTube er, lastes det daglig opp 15 videotimer hvert minutt. Disse sosiale nettverkene skaper relasjoner mellom mennesker og gjør verden liten. Man kan lett kommunisere med mennesker nesten hvor som helst i verden vha for eksempel Skype, IP telefon på nettet, hvor man kan bruke webkamera og se hverandre mens man snakker. Twitter kan kalles en enklere utgave av Facebook og er en av de raskest voksende sidene for øyeblikket. Vår egen statsminister Jens Stoltenberg ble deltaker på Twitter denne uken.

For noen er Web 2.0 en flukt fra hverdagen. Man kan kommunisere med mennesker som man kun møter på nettet. Her kan man være seg selv, uten at det får konsekvenser i ditt sivile liv, og man møter mennesker med de samme interesser eller legninger som deg selv. Men det ”sosiale nettet” kan også føre til at enkelte mennesker kun har sosiale relasjoner på nettet.

Du kan også lage deg en ny identitet i applikasjonen Second Life (SL). SL er en 3D virtuell verden som ble lansert i 2003. Brukeren oppretter en konto dvs en unik avatar (figur). Denne avataren skal representere deg og du kan selv bestemme hvordan du skal se ut. Gjennom din avatar kan du gå, fly som en fugl og kommunisere med andre avatarer. Her gjelder ingen tyngelover. Sammen med de andre deltagerne i spillet kan du foreta deg vanlige ting som å kjøpe og selge, bygge hus, gå på fest eller konserter. Og du kan delta på møter eller i undervisning. Dette er ikke et spill, slik vi tradisjonelt kjenner det. I SL er det ingen bestemt handling, og brukerne må selv bestemme hva de skal bruke tiden til. Dette er en brukerdefinert verden hvor deltakerne kan gjøre forretninger, og samhandle på forskjellige måter. Brukernes gjennomsnittsalder ligger på 32 år, og for ungdom finnes en egen ”Teen Second Life” med medlemmer mellom 13 og 17 år. Mange bibliotek og undervisningsinstitusjoner har tatt i bruk SL, men det som kjennetegner de fleste, er at de ennå er i startgropa. Reklamefirmaet Design Container er i gang med å designe en virtuell læringsarena for EU. Design Container har tidligere utviklet virtuelle plattformer i Second Life for Norgesbiblioteket, Vestfold Fylkesbibliotek, Høgskolen i Molde, DnB NOR og Nobels Fredssenter. Dette høres veldig spennende ut, men jeg føler at det tar litt tid før det tar helt av.

Hvordan forholde seg til disse mediene i skolen?

De fleste skoler og lærere bruker allerede mye av dette aktivt. LMS (en digital læringsplattform) som for eksempel Class Fronter, er et lukket nett som krever brukerkonto og passord. Læreren, elevene og foresatte har tilgang til forskjellige rom. Dette digitale klasserommet gir lærere og elever mulighet til å kommunisere, og hver elev har sitt private rom å arbeide i som kun læreren har tilgang til. Foresatte kan få tilgang til sider hvor de kan lese ukeplaner og annen informasjon som er ment for foresatte. En læringsplattform som denne kan også bli et ypperlig tilskudd til hjem/skole-samarbeidet. Man kan tenke seg samtaleforum for foresatte der temaer som er aktuelle for klassen kan debatteres. Et samtalerom for lærer/foresatt/elev kan fungere som en utvidelse av de to tradisjonelle samtalene i året.

Mange skoler har hjemmeside, og etter hvert har også blogger inntatt skolehverdagen. Ved å bruke blogg i skolesammenheng, får man mer dynamiske sider, hvor leserne kan komme med kommentarer. Det kan også opprettes klasseblogger, hvor aktiviteter og prosjekter kan legges ut for offentligheten. Men som lærer må man være veldig bevisst i bruken av blogg mht elevarbeider. Individuelle elevarbeidere bør fortsatt holdes på det lukkede nettet. Hvis individuelle arbeider skal publiseres, er det viktig at det i forkant har foregått en skriveprosess under veiledning og at elevene er inneforstått med publiseringen. Personlig mener jeg at slik publisering kun bør brukes i høyskoler ol.

Podcasting er også et yppelig verktøy hvor man kan laste ned språkkurs eller lage egne podcasts. Podcasting er en fin måte å inspirere elevene til å bruke sine kreative sider og å samhandle om et ferdig produkt.

Ved bruk av internett i skolearbeidet, er det viktig at læreren setter begrensninger for hvilke nettsider elevene får bruke. Det er også viktig at elevene lærer seg å bli kritiske til kilder og lærer om nettvett. Det er mange elever som bruker nettet aktivt på fritiden, men det er ikke sikkert de alltid er like kritiske til hvordan de eksponerer seg. Det som legges ut på nettet forsvinner aldri, så det er viktig at elevene får god veiledning om dette i skolen.

I dagens skole er det nok varierende IKT kunnskap blant lærerne, derfor er det viktig at det settes av ressurser til etterutdanning i denne kunnskapen, som faktisk omfattes av den ”femte grunnleggende ferdigheten” og skal implementeres i alle fag. IKT er fremtiden, og ikke noe som går over, så ”if you can`t beat them, join them”.

Snø

Registerer at mange er opptatt av været. Det er i seg selv ikke noe nytt. Nå er det snøen som er temaet for folks frusterasjoner. Men vi bor jo i et land med fire årstider. Denne vinteren har vi virkelig hatt det jeg vil kalle en skikkelig vinter, med masse snø og fin temperatur. Men hva leser jeg i avisene? Jo, at det skaper en masse problemer. Brøytebudsjett er overskredet, snødepot er fulle osv. Hva er dette? Er det plutselig en bombe at det er vinter og snø. Hva med alle de vintrene vi bare har hatt glattis? Selv om det kanskje vises på andre budsjett, tror jeg vi har spart mange lårhalsbrudd denne vinteren. I år har det også vært sparkeføre og unger som ikke har hatt ski på beina, har omsider lært denne obligatoriske øvelsen. Vi er jo egentlig født med ski på bena sies det. Undertegnede har aldri gått så mange mil på ski noensinne. Så dere som klager over at vi har vinter, få på dere skia og kos dere i vårsola. Snart er det påske og fine forhold i fjellet.

Den som glemmer historien

Den som glemmer historien

Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg har gitt bloggen dette navnet. På en brakkevegg i den tidligere konsentrasjonsleieren Auschwitz i Polen står sitatet "Den som glemmer historien må leve den om igjen". Jeg vokste opp med en far som fikk føle krigen på kropp og sinn. Han var fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Både han og andre i samme situasjon prøvde å glemme og fortrenge sine uhyggelige opplevelser. De fleste prøvde å leve et normalt liv med familie og jobb. Naboer kjente ofte ikke til disse personenes opplevelser. Men innenfor husets fire vegger kom ofte problemene til overflaten. Min far var for meg den mest omsorgsfulle og trygge person et barn kan ønske seg det meste av tiden. Men i perioder ble smerten og minnene for sterke, og i disse periodene fortalte han mange bruddstykker fra det helvete han var igjennom. Ikke bare hva han selv måtte gjennomgå, men også alt han var vitne til. Men min far var en kunstnerisk skjel, så i fangenskapet og i den første tiden etter hjemkomsten, tegnet han mye av det han hadde opplevd. For han var nok det god terapi. I sine siste leveår var han mye syk og strevde med søvnen. Han sa at så fort han lukket øynene kom opplevelsene tilbake som en film han ikke kunne stoppe. Da min far døde kom alle de ubesvarte spørsmålene. Jeg begynte å lese historie og biografier av tidligere krigsfanger. Siden begynte jeg som reiseleder for Hvite busser til Auschwitz. Ved å reise sammen med ungdom til leirene og fortelle om det som skjedde i krigsårene, og fortelle min fars historie, håper jeg det kan bidra til at de unge blir tolerante for ulikheter. I et flerkulturelt samfunn er det viktig at vi ikke snakker om "oss" og "de". Dette skaper avstand og kan være grobunn for konflikter og et lite tolerant samfunn. Hvis vi greier å skape et inkluderende samfunn håper jeg vi slipper å leve historien om igjen.

Hvorfor blogg

Som deltidsstudent ved Høyskolen i Telemark avd. Notodden og studiet IKT i læring, er en del av mappeoppgavene å lage en blogg. Tidligere har jeg tenkt at en hjemmeside kunne vært kjekt å lage i forbindelse med jobben. Men så langt har det blitt med tanken. Men etter at jeg begynte på dette studiet har jeg forstått at en blogg kan være et alternativ til en hjemmeside. Mye av tanken med denne bloggen er vel at vi skal skive om temaer rundt skolen. Men for å gjøre bloggen litt mer personlige er det sikkert greit at vi vinkler det litt over på andre beslektede temaer. Jeg har kalt min blogg "Den som glemmer historien". Bakgrunn for dette kommer i neste innlegg.